Bris

Hei, Sarah Christin!

I gaar (18. juli) ble du fodt. Jeg har ikke faatt hilse paa deg enda naar jeg skriver dette. Og jeg synes selv det er litt merkelig at jeg allerede er saa glad i deg som jeg foler jeg er. Bare fordi du finnes. Og du er min soster. Det gjor meg glad. Og jeg tror at saann kommer det alltid til aa vaere. Er dette en slags ubetinget kjaerlighet? Du har ikke gjort noe, prestert noe, vaert noe. Du har ikke gitt meg noe. Annet enn folelsen av at livet gaar videre. Naa allerede for jeg har mott deg, vet jeg at du er viktig for meg. Din lykke betyr noe for meg. Jeg haaper jeg kan faa vaere en du viser tillit til. En du vil dele forvirring og usikkerhet med. Du er starten paa noe helt nytt. Du alene er et helt liv. Tanken paa det fyller meg med spenning. Hvem blir du? Hva blir dine styrker og dine svakheter? Hva vil dine drommer gaa ut paa?

Grunnen til at jeg ikke har mott deg enda er at jeg er i Kambodsja denne maaneden. Her bor det mange barn som ikke har de samme mulighetene som du og jeg har. Det er urettferdig, synes du ikke? Og ikke bare finnes det barn som har faerre muligheter enn oss. Det finnes barn som ikke har noen i hele verden som er glad i de paa den maaten jeg er glad i deg paa. De maa fole seg virkelig alene. Hvorfor er verden saa vond mot seg selv? Kanskje du kan gjore verden til et bedre sted. Vil du det? For meg? Synes du det er for store forventninger aa ha til et barn? Ja, det er det. Men snart maa vi bare begynne aa forvente det av alle.

Samtidig er verden god og underlig magisk. To sorte sommerfuler danser bortover en sti i junglen, til lystige toner fra en gruppe ufore kambodsjanere. Smaa stovete jenter tar meg med paa hinkeleken til jeg siger sammen av utmattelse, svettere enn jeg trodde var mulig. To kelnere rynker paa nesen naar fem sandete og vaate jenter flykter fra regnet, inn paa ett alt for dyrt hotell ved stranden. Tre minutter etterpaa springer 5-6 kelnere rundt dem og passer paa at de har alt de trenger, bare fordi de nevnte at de bodde hos havnedirektoren. Og hvis du ikke gir elefanten mat naar den kommer forbi saa faar du et stort vaatt kyss paa munnen. Gamle kambodsjanske damer blir saa glade naar jeg kommer tilbake etter fire dager i en annen by at de gir meg klem paa begge kinnene. Ei lita jente som syr paa paljetter for en skredder sitter paa bakrommet og synger engelske lovsdanger. Paa internettkafeen sitter en dame paa gulvet og lager vaarruller.

Og dagens visdomsord er:

Sitter du lenge nok paa en internettkafe mens det regner ute kommer det til slutt en gammel liten kambodsjansk dame med en paraply til deg.

Snakkes!

Klem fra Suzanne!

Filed by bris at 8:31 pm under Ord