Drmmemannen

Drømmemannen

“En mann som snorker, er ikke det verste. Da vet man i hvert fall at han er der.”

Doris Day

Egentlig synes jeg det er litt meningløst å spekulere i sånt, men nå har jeg fått stiloppgaven to ganger og jeg har fått spørsmålet utallige ganger fra venninner. Hvordan er din drømmemann? Jeg begynner å skjønne at det er en viktig problemstilling for mange. Hva slags mann ønsker jeg meg? Hva slags mann kan fortjene å kalle meg for sin?

Først og fremst må det vel være en jeg kan stole på og føle meg trygg med. Jeg tror ikke jeg hadde holdt ut med en som skulle teste meg hele tiden, og utfordre meg. En jeg må konkurrere om “makten” med. Vi må være likeverdige og ikke prøve å kontrollere hverandre.

Humor er viktig for meg, men i en samtale med meg er veien ofte kort fra spøk til alvor. Og tilbake. Drømmemannen kan få meg til å le når han vil, men utnytter det ikke til å uskadeliggjøre mine argumenter i en diskusjon.

Jeg tror jeg trenger en mann som er litt mer selvsikker en jeg er. En som kan ordne litt opp når vi står på flyplassen i Hongkong og får beskjed om at bagasjen er på Cuba.

Drømmemannen er omsorgsfull. Men han trenger ikke å vite det selv. Han bare er spontant flink med unger. Han er leken, men han får lett ungenes respekt. Han gir mennesker oppmerksomhet og han er tilstede.

Noe av det viktigste for meg er kommunikasjonen. Jeg er nødt til å ha en mann jeg kan snakke med. En som mener det han sier og som hører hva jeg sier. Vi trenger ikke alltid være enige. Jeg vil gjerne ha en mann jeg kan krangle og bli venn igjen med. Men det skumle er at hvis jeg elsker en mann så vil jeg sannsynligvis tilgi ham nesten hva som helst. Da blir det viktig med en mann som tar ansvar og gjør opp for seg.

Det er også veldig viktig for meg at han har like verdier som meg. At vi har et felles mål. Jeg kan ikke ha det sånn at han prøver å tjene penger nok til hus og bil og båt, mens jeg gjerne vil ta med han og ungene en måned på en gammel seter. Penger er ikke så viktig, det viktige er at vi har det godt sammen. Jeg vil at vi skal kjenne våre barn. Og vi må være enige om hva vi skal lære dem at er rett og galt.

Han trenger ikke nødvendigvis å være så kjekk, men jeg har ikke noe i mot litt sjarm.

Men denne mannen er nettopp en drømmemann og kommer aldri til å være noe annet enn det. Jeg tror at ingen egentlig kan gjøre meg lykkelig. Og det er ikke bare det at ingen kan gjøre meg lykkelig, jeg vil faktisk ikke ha en mann jeg har et tvers igjennom harmonisk forhold til. Jeg innrømmer det, jeg trenger utfordringer for å utvikle meg. Og jeg vil ha et forhold jeg kan utvikle meg i.

Jeg tror ikke man finner kjærligheten før man har sluttet å lete. Når man slapper av og er seg selv. Det er da man har mulighet til å møte noen som trives med en slik en er.

Det jeg ønsker meg mest fortiden er samtidighet. Jeg er ikke på noen måte klar for å gifte meg. Og jeg ønsker meg venner som ikke trenger å være annet enn venner.

Den aller viktigste egenskapen man må ha i et forhold er viljen til å holde ut sammen i gode og onde dager. Det skal bygges et forhold som skal vare. Gråstein for gråstein til det står der som et slott ingen kan innta.

No comments yet. Be the first.

Leave a reply