Bris

”Mennesket kommer til verden med andres hjelp, og vi senkes ned i jorden med andres hjelp. Mellom livets inngang og utgang er det meningen at vi skal lære å klare oss selv. Men for å klare oss selv, må vi kjenne oss selv, og for å kjenne oss selv må vi være fri. Er du fri?” Skriver Ivo de Figueiredo i Slipp meg. En bok om Henrik Ibsen.

Så hva er nå frihet for noe? Frihet kan være å ikke være bundet. Men selvsagt er vi bundet. Vi er bundet til kroppen vår, til kulturen, til fortiden og til våre egne psykologiske grenser. Vi kan være friere i alle båndene våre ved å vite hva vi er bundet av. Som barn føler man seg gjerne meget bundet av de voksnes regler. Men som voksen vil man kanskje se tilbake på tiden uten forpliktelser og krav om ansvarsbevissthet som en tid med virkelig frihet. Det er mange bånd vi ikke kan eller vil bryte. Men hva når vi får nye bånd lagt om halsen mot vår vilje? Er det noen som tar min frihet fra meg i dag? I dette frie demokratiske Norge? Så vidt jeg ser er det bare alle trygghets systemene som tar fra meg min frihet. Vi vil gjerne ha frihet, men samtidig vil vi helst slippe ansvaret og utryggheten som følger med. Men jeg tror frihet er mye større enn bare fravær av bånd. Frihet er ikke å bryte alle bånd, bare fordi du kan. Frihet er å vite hva som er verdt noe og kjempe for det. Vi er fri i det vi har muligheten til å kjempe for frihet og gjør det. Friheten finnes i håpet om noe bedre og sitter i selve prosessen. Med en gang vi har nådd målet, så er friheten statisk og vil ikke være tilfredstillende lenge. Friheten finnes ikke, bare veien mot noe friere. Og om jeg var helt fri? Er full frihet en begrensning? Begrenser vi oss selv når vi føler oss for frie? Vil vi kanskje ikke være frie allikevel. Er frihet utrygt? Et frihet et trofé vi har skutt oss, som vi ikke har noen vegg å henge på. Er frihet egentlig ubrukelig? Ole Gjems-Omstad, professor, skatteekspert og foreleser på handelshøyskolen BI, holdt et foredrag om ”Meditativ Etikk” i Filosofisk Forum i Stavanger der han blant annet snakket om de som lengter etter friheten i en økonomisk rikdom, for da kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil. Som om du vet hva du vil, sa professoren. Jeg er fri. I hvertfall friere enn jeg har godt av. Men slapp av, jeg kjemper i mot. Spørsmålet er hva skal jeg kjempe for?

Filed by bris at 9:34 pm under Ord