Bris

Jeg liker kunst. Jeg liker å se andre menneskers uttrykk og å prøve å forstå dem. Hva er kunst? Kunst er et uttrykk for noe sjelelig, i en form som lett kan forveksles med pynt eller underholdning. Laget for å få oppmerksomhet i større eller mindre grad. Uttrykket kan være en stemning eller et rop om rettferdighet. Det kan beskrive en relasjon eller en holdning til livet. Men i dag skal man jo ikke fange kunsten i en definisjon. Kunsten skal være så fri. Kunsten har også, som alt annet, blitt kommersialisert. Idealet for kunstneren er ikke å finne sitt uttrykk, sin teknikk og sitt budskap. I dag blir målet så ofte å revolusjonere og budskapet er egentlig mindre viktig så lenge det er politisk ukorrekt. Fri kunst for meg er ikke å fjerne alle grenser. Den frie kunsten er det som noen lagde bare fordi de hadde noe på hjertet.

Når jeg ser dette bildet så blir jeg full av forventning til livet. Det er noe magisk og stemningsfullt over det. Skikkelsen er tydeligvis ute på vandring. Den fysiske vandringen har vært et bilde på den sjelelige vandringen til et menneske. Jeg føler meg veldig underveis og jeg identifiserer meg lett med personen på bildet.

Bakken som er rundt føttene til skikkelsen på bildet er ganske detaljert i forhold til fjellene i det fjerne. Og i mellom ligger et område i tåke. Det får meg til å tenke på nåtid og fremtid. Vi vet ganske godt hvordan vi har det rundt oss nå, men vi vet ikke så mye om fremtiden. Vi kan bare ane konturene av noe. Og alt i mellom er grått og ullent. Vi har tap i møte, og sorg og sinne. Men vi har også nye oppdagelser og mennesker, og gaver og gleder. Men det er ikke noe man trenger å bekymre seg for. Hvis man kan gjøre noe med saken så er det ingen grunn til å bekymre seg og hvis man ikke kan gjøre noe så hjelper det i hvert fall ikke å bekymre seg.

Jeg tenker at personen på bildet har som mål å komme til det glødende slottet i det fjerne. Og jeg tror det er viktig å ha et mål, noe å jobbe mot, hvis man skal komme noen vei her i livet. Men er det så viktig da? Å komme noen vei? Jeg må innrømme at jeg er litt redd for det statiske. Men det hører kanskje bare ungdomstiden til å farte rundt på nye oppdagelser hele tiden.

Så er det spørsmålet om veien eller målet er det viktigste. Til det har jeg alltid sakt at begge deler er viktige. Målet er viktig fordi, hvis du har et mål så slipper du å vandre hvileløst omkring. Men det er viktig å ta vare på veien også. Du befinner deg meste parten av tiden på veien. Det er også forskjell på hva slags mål man skal sette seg. For et lite barn må man ofte sette flere mål til dagen. Nå er målet å sitte her og spise opp skiven. Mens for landet vårt bør ikke målet være for kortsiktig. Jeg synes politikerne burde se mye lenger frem enn de gjør nå.

Bildet er litt melankolsk fordi man ikke vet om personen vil nå målet. Jeg blir litt usikker når jeg tenker på alt han sikkert må igjennom før han når frem. Men det er tross alt verdt det. Hvis man lever i håp om en ny og bedre fremtid så er sjansene allerede litt større for at det blir slik.

Filed by bris at 7:59 pm under Ord