“Du gjør deg vanskelig”/”stol på deg selv”

Hun lengtet etter toget, men fryktet stedene som fantes. Å bli borte i det som unektelig kommer. For om retningen er aldri så feil, så slutter ikke toget å gå av den grunn.

toget kommer nå

Motvillig reiser hun bort

til steder som fins

I søvne skal hun danse menneskenes dans. Hun skal snuble gang på gang og kjenne deres steinharde virkelighet. Og hun skal reise seg igjen og danse videre. For toget var alt hun lengtet etter.

Det usagte forblir utenkelig.


“Man ser ikke annet enn det man er beredt paa aa se -

det som spegler ens eget sinn akkurat da.”

- George Tice

Jeg er blitt vår.


Skje min vilje?

Det er visst jeg som vil i mitt liv. Men hva vil jeg ville? Og vil det skje?
Hvor går min balanse mellom drøm og virkelighet, og frihet og trygghet?

soriamoria.jpg
Skulle ønske jeg hadde et klart mål.

Tenker på:

Mye rart. Formidling. Selvbevissthet. Masker og skuespill. Religion. Opplysning. Klamring. Selvstendighet/avhengighet. Frihet/trygghet. Fellesskap. Ensomhet. Gaver. Byrder. Tålmodighet. Disiplin. Dans. Kjærlighet. Musikk. Tomhet. Væren. Mat. Nød. Lengsel. Drømmer.

Er det rart jeg glemmer å slå opp paraplyen min når det begynner å pøsregne?

Kjærlighet finnes.

.

Alt. Komponenter vever seg sammen. I et nettverk av ledd er det ikke det svakeste leddet som avgjør lenger. Det er helheten. Er styrken min avgjort av mitt forhold til alt?

Ingenting. Hva skal man styre etter når alt er mørkt? Når alt er lyst? Må man vite noe som helst? Jeg vet ingenting, det er alt jeg har å forholde meg til.

Alt jeg vet er at jeg ingenting vet.

Hvor går balansen mellom alt og ingenting?
Alt ble til av ingenting. Altså. Ingenting ble alt. Nå skal alt bli ingenting.

Heldigvis forsvinner jeg sakte nok til å bli kjent med deg på veien.

tred inn i verden med tålmodig fred


Fant en sølvhest på gata.

Ble selv funnet.

Søker visdomsvenner.

Lego ergo sum


Og moralen er..

Konklusjonen etter dagens horisontale sykdomsbekjempelse:

Wuthering heights
-Vær sann mot ditt hjerte.

Finding Neverland
-Vær sann mot ditt hjerte.

Breakfast at Tiffany’s
-Vær sann mot ditt hjerte.

Sval

moa.BMP

Jeg lever.   
Stråmatten jeg sover på lukter en blanding av tobakk og sviske.
Drømmen er et stort lyst rom med en kopp svak, grønn te.

Sukk til dikt av Hans Børli

Ett er nødvendig
av Hans Børli

Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv

Gå inn i mørket og pusse sotet
av lampen. Slik at mennesker
på veiene kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

—————

Jeg er enig.
Men hvorfor det? Hvorfor er det det eneste som virkelig er nødvendig?

Sukk.

 (Og jeg sukket virkelig tungt både da jeg leste diktet og da jeg stillte meg selv spørsmålene. )

en blogg fødes

smertefullt, men verdt det?