Bris

Snodig

Solblid

Sunnhet

Forpliktelser

Forventninger

Forlovelser

Modnere

Moderne

Moderen

Utdanning

Utvandring

Utvanning

Vannlilje

Vanilje

Med vilje?

Da har jeg fylt 20 år. Hvordan føles det? Er jo et standard spørsmål å få. Jeg har i grunnen ikke hatt det helt store sjokket fra den ene dagen til den andre. Men siden så mange spør så kan jeg kanskje tenke litt nærmere over hvordan det føles å være 20. Mine ønsker og håp, hva jeg frykter og irriterer meg over. Hva vil det si å være menneske? Hva vil det si å være meg? Noe av det skumleste jeg vet er å håpe på noe. Jeg, som alle andre, lengter etter kjærlighet og anerkjennelse. Men jeg har jo mer enn jeg kan ønske meg. Å leve, å få jobbe for mat, spise, puste, tenke, sove. Og når jeg i tillegg til dette har tid, da er jeg kjempe heldig. Og har jeg både tid og penger samtidig, da spirer det av allslags spennende ideer og eventyr. Da søker jeg med en gang opplevelser og erfaringer. Ved å lese, studere, konversere og reise.

Men hva vil jeg egentlig med livet? Gifte meg? Det haster ikke, men det er jo på denne tiden jeg fysisk sett er best rustet til å få barn. Jeg som så vidt har begynt å studere. Det er litt skummelt å tenke på alt som ligger foran meg. Jeg har ikke lyst til å gjøre noen store feiltrinn, men jeg har heller ikke lyst til å gå rundt og bekymre meg for det.

Det fasinerer meg veldig å stå utenfor i en eller annen sammenheng og betrakte mennesker. Mennesker har en tendens til å synes at det de til en hver tid holder på med er meget viktig. Man ser det som er rett foran en, og tenker ikke over at mye av det en bekymrer seg for kanskje er helt uvesentlig i den store sammenhengen. Og så er jeg veldig opptatt av forståelse. Det er så mange som snakker til seg selv når de snakker med andre. Og det er vanskelig å forstå når noen snakker til seg selv. Og mange prøver nesten ikke å forstå engang. Av og til når jeg overhører en diskusjon så er det som å se to sjakkspillere spille sjakk, bare at de har funnet opp hvert sitt sett med regler. Og så blir de oppbrakte når ting ikke går som forventet.

Å være 20 er forvirrende, spennende og koselig. Men også litt skummelt. Jeg gleder meg til å bli 50, men jeg har tid til å være 20 litt til.

Filed by bris at 8:09 pm under Ord