Bris

En dag med en av dagens late ungdom.

Emma kaster seg rundt i senga. Hva? Den myke søvnen siver sakte bort og hun ramler fortumlet inn i virkeligheten. Vekkerklokken har hylt i hele fem sekunder. “Nei, nei, nei, nei, nei.” Tenker Emma. “Jeg orker ikke å stå opp nå.” Hun skrur på mobilen og setter den på ringing om ti minutter. Men før det har gått et halvt minutt skvetter hun til av mobilen som vibrerer. Hun har fått en melding. Den er fra Irene. “Heia! Husk å ta md kostyme til drama i dag! Koz… ”

Emma sukker. Det blir enda mindre tid til å sove hvis hun skal finne frem det også. Hun snur seg rundt og sover ti minutter til allikevel. Når mobilen ringer skrur hun den av og setter på lyset over sengen. Så ligger hun og glipper med øynene. Hun vil ikke stå opp. Hun kjenner hvordan blodet glir stille gjennom årene i armene og hun er akkurat passe varm. Og så er hun så utrolig sliten. Hun som la seg halv ti i går. Hun kjenner at det svir i øynene når hun har dem åpne. Kroppen er tung og lite villig til å komme seg ut i verden. Nå har hun brukt et kvarter på ingenting. Det er en halv time til hun må ut for å rekke bussen. Hun ser rundt i rommet. Det ligger skolepapirer i skjeve bunker overalt. Og hauger med klær på alt som er over bakke nivå. “Jeg må snart få ryddet.” Tenker Emma for tiende gang denne uken. Så Trekker hun pusten dypt og sleper seg selv ut av senga. Så går hun bort til klesskapet og drar ut en bukse og en hvit genser. Så tripper hun inn på badet og på veien napper hun med seg et håndkle. Hun lar varmtvannet renne over seg. Det har en herlig temperatur. Hun kjenner etter i blodårene, nå virker de alt for trange og hun føler seg helt slapp. Så kler hun seg og går inn på kjøkkenet. Der ser hun at hun har ti minutter igjen å spise og gjøre seg klar på. Hun smører tre skiver, spiser den ene og pakker de andre sammen til skolemat. Så heller hun i seg et glass appelsinjuice og springer inn på badet og pusser tennene og fyller en flaske med vann til å ha med på skolen. Hun tar på seg sko og jakke i gangen og tar med seg baggen før hun springer ut av døren. Hun står helt alene og venter på bussen. Hun står alltid helt alene og venter på bussen. Det er bitende kaldt. Hun kjenner at hun er kald og nå er blodårene trangere enn noen gang. Hun vil bare hjem og legge seg igjen. Hun er litt småkvalm egentlig. Hva hvis hun bare tok seg fri? Nei, i dag er det jo økonomi, matte, fransk, kor og drama. Hun kan ikke gå glipp av økonomien. De gjennomgår alltid noe viktig i økonomien. De lærer å bruke utregningsmodeller og hvis man ikke kan bruke modellene så får man ikke til noe på prøvene. Matte er greit nok. Fransk er krevende. Kor og drama er bare kos og hvis ikke alle kommer på drama fremover så blir det ikke noen fremføring. Pluss at drama og kor er sikre femmere og det er greit å ha med på å dra opp snittet. Ikke at det er noe galt med snittet, men man kan jo aldri vite. Bussen kommer og Emma går på. Hun setter seg med Irene.

- Husket du kostyme til drama? Spør Irene.

- Nei, det glemte jeg helt. Sier Emma.

- Tenkte meg det. Så jeg tok med meg en kjeledress hvis du kan bruke den da.

- Å, tusentakk!

Resten av bussturen foregår i stillhet. Emma håper at de tar på en spesiell gutt i dag. Det er ikke en hun er forelsket i, men en hun har lagt merke til. Men bussen suser rett forbi busstoppen hans. Emma synes det er herlig med en halvtime i bussen før skolen begynner. På den måten blir hun nødt til å slappe av, men blodårene hennes er fremdeles for trange når de går av bussen. Så rusler de opp til skolen. Bussen var fem minutter forsen så det er bare å løpe ned i hylla etter bøkene. Emma stresser med datamaskinen mens hun ser rundt i økonomiklassen. Over halvparten av guttene sitter i en helt annen verden. De spiller nettverksspill. Mange av jentene ser fascinert på skjermen. De kan umulig holde på med økonomi. Og noen sitter og smiler for seg selv og veksler mellom å sitte tilbakelent og stirre på skjermen og å skrive noe i full fart før de trykker enter og lener seg tilbake igjen. De chatter. Emma gjorde og slike ting i begynnelsen av skoleåret, men nå har hun tatt seg sammen. Når dataen er startet begynner hun å følge med i timen. Da merker hun hvor trøtt hun er. Så utrolig tung i hodet. Hun tar frem vannet. Det er merkelig at tre kvarter før skolen begynner går så mye fortere en tre kvarter i skole tiden. Når timen endelig er over så har Emma fem minutter til å hente mattebøkene, det er hvis hun ikke bryr seg om hvor hun sitter i matte klasserommet. Da har hun ett minutt. Heldigvis hadde hun mattebøkene i baggen sin så hun kal gå rett til klasserommet og ta sin faste plass. De får igjen en matteprøve. “Hva?” Tenker Emma. Fire. Det var rart. Jeg som følte at det gikk så bra på denne prøven. Emma ser nøye igjennom matteprøven. “Men jeg kan jo egentlig alt dette.” Tenker hun. “Jeg pleier å hjelpe andre med disse oppgavene. Hva er det som går av meg?” Irene fikk fem. Hun som alltid spør om så mye rart i timene. Hun får det til.

Så var det storefri da. Emma spiser opp maten sin og går til byen med Grete. Selv om hun har spist tre skiver i dag så må Emma kjøpe en pakke kjeks og iste for å føle seg litt mett. Emma går ofte rundt og føler at hun kunne spist en hest. Sannheten er at hun spiser som en hest. Hun spiser litt hele dagen. Hun føler seg egentlig aldri mett lenger enn en halv time uansett hva hun spiser.

Etter storefri er det fransk. Emma og vennene blir sittende å snakke mens de venter på læreren. Emma fletter håret til Irene. Læreren kommer og de går igjennom en ny tekst.

Etter på får klassen et ark med 20 setninger som skal forandres fra nåtid til fortid. “Dere rekker ikke alle disse før timen er over,” sier læreren. Men det gjør Emma. Hun gjør alltid det. Etter fransken går de ned i musikkrommet for å ha kor. Kor er akkurat passe vanskelig synes Emma. Men selv om hun gjør så godt hun kan i timene så føler hun at hun burde øvd litt ekstra hjemme. Så er det drama. Tre av 14 elever møter opp. Læreren er kjempe irritert og skjenner foran Irene og Emma. Så sier hun at de kan gå siden de er ferdige med å øve og de har kostymene klare.

På bussen hjem sitter Emma helt bakerst og stirrer ut av vinduet. Når Emma har kommet seg hjem så spiser hun middag og går og legger seg. Hun sover i to-tre timer men er like trøtt når hun våkner. Jeg vil ikke mer, jeg vil ikke mer, jeg vil ikke mer. Tenker hun. Hun føler seg tung. Og blodet kommer seg liksom ikke rundt. Og tungen føles for stor. Hun stavrer inn på kjøkkenet og finner noe å drikke. Tar noen kjeks i skapet. Går på do og legger seg på sengen igjen. Hun gruer seg allerede til å stå opp neste morgen. Hun gruer seg til og med litt til sommerferien. Selv om hun får masse tid til å sove. Hun kjenner at hun egentlig ikke har lyst til å sove så mye. Så sovner hun igjen. Hun våkner en gang til før natten, men da bare skifter hun til nattøy og pusser tennene før hun legger seg igjen. Emma sukker tungt. Hun ligger nå enda mer etter med lekser, rydding av rommet og øving til neste heldagsprøve.

Filed by bris at 8:05 pm under Ord